Jeg har fått i oppgave fra min behandler å ligge på rygg med en fot opp en stol i 90 grader en halv time med hver fot. Dette skal jeg gjøre 4 til 5 dager i uken. Hele meg protesterte da jeg fikk oppgaven. Jeg har da virkelig ikke tid til dette, i tillegg til å trene en til en og en halvtime hver dag + ut på tur.
Hvordan har du det i din hverdag? Prioriterer du deg og det kroppen din trenger? Det er viktig, vet du hvorfor? Fortsett å lese, så vil du finne det ut.
Jeg er vant til å ligge sånn i 10 til 15 min, men en halv time med hver fot. Det virket helt utholdelig. Og sånn ble det. Jeg skulle ligge helt i ro og virkelig hvile.
15 minutter gikk fint, men så ble jeg rastløs og urolig. Jeg begynte å tenke på hva jeg skulle gjøre etterpå.
Jeg tenkte her trengs det en annerledes holdning og tanke til det jeg skal gjøre. Jeg trenger å fortelle kroppen min og meg selv at dette vil gjøre godt. At jeg virkelig kunne gi kroppen min en hel time til å meditere og virkelig finne ro.
Etter det gikk det lettere. Jeg falt til ro både fysisk og mentalt. Det gjorde at både spenninger i kroppen og den rastløse hjernen roet seg helt ned. Bonus er at når jeg ligger sånn og er helt tilstede i meg selv eskalerer kreativiteten også. Det er når jeg ligger sånn erkjennelser og ideer får blomstre.
Så til deg:
Når du vet at det er noe du trenger å gjøre for å få endring, men alt i deg stritter i mot er det lurt å endre tankene dine. Fortelle deg selv at skal jeg videre er dette veien å gå. Det er aldri en unnskyldning at vi ikke har tid. Er det andre ting som stopper deg som frykt eller smerte så ta tak i blokkeringene. Finn årsaken og begynn å slipp taket.
Mediter litt hver dag for å få dypere kontakt med deg selv. Gjerne med å ligge på en yogamatte med føttene i 90 grader opp på en stol med begge bena eller en og en. Men ligger du med en og en så husk å ha støtte på ankelen på den foten som ligger nede på gulvet så ikke foten faller ut.
Trenger du flere tips skriv navn og email i rubrikken ved siden av her.
Varm klem Sylvi Ann
Legg igjen en kommentar