Stupet var plutselig rett foran meg.
Jeg ble livredd. Jeg kjente på suget av ; ”nå faller jeg ut i det som kanskje er slutten”. Jeg var så langt ute på stupet. Frykten var så sterk at jeg ikke klarte å ake meg bakover. Jeg ropte på hjelp. Samboeren min som stod ved siden av meg, men han var opptatt med sitt.
Heldigvis var dette bare en drøm. Jeg våknet av at jeg ropte på hjelp. Hva var det som skjedde? Jeg er opptatt av at drømmer betyr noe. Jeg lurte på hva er det denne drømmen vil fortelle meg.? Hva er det jeg er så redd for?
Jeg har masse glede i hverdagen, med det jeg holder på med. Det gir meg en enorm stor glede å se at det nytter å assistere mennesker for at de skal få et optimalt liv. Så hva kan det være? Jeg føler ikke noen spesiell frykt for noe.
Så hva gjør jeg ?
Jeg har i det siste tenkt på mitt neste skritt. Jeg vet hva jeg må gjøre for å komme dit. Har liksom ikke kommet i gang. Som person er jeg en igangsetter. Så hva er det som stopper meg? Drømmen fortalte meg alt. På et dypere plan hos meg selv, på det ubevisste ligger der fortsatt en redsel for å bli mer synlig. Redsel for at det kan bli tungt. Jeg kan bli for sliten.
Det kjennes ut som om det jeg er redd for er å stupe ut i det i et fritt fall. Der er fortsatt en blokkering.
Det fine er at jeg er blitt bevisst på hva det er som holder meg igjen fra fri flyt.
Da vet jeg at det er mulig å komme gjennom det.
Motstand er alltid tegn på at det er noe jeg trenger å ta tak i. Det kan også være tegn på at det er flere en ting. Så kjenn godt etter. Hva er det motstanden skal fortelle deg?
Den kan komme i form av relasjoner med andre. Teknikken som svikter. Problemer med huset ditt. Eller det kan også skje i den fysiske kroppen. Du får smerter eller fysiske plager. Eller at de smertene eller fysiske plagene du har allerede blir forsterket.
Denne gangen fikk jeg det på flere plan. Først var det teknikken. Jeg så noe av det som det handlet om. Så satte det seg som smerter i kroppen. Selvfølgelig i ryggen hvor mitt problem ligger. Og så siden jeg fortsatt går i ring og ikke tar skrittet videre gir drømmen meg en tydelig beskjed.
Det gjør vondt å gå ut av komfortsonen også for meg. Jeg har gjort det flere ganger før. Det er like nifst for det.
Da jeg hadde bokslepp for boken min fikk jeg omgangssyke natten før. Jeg lå hele dagen, stod opp, slapp boken og etterpå lå jeg igjen i en dag eller to.
Men hadde jeg ikke tatt disse utfordringene ville jeg fortsatt gått i ring. Følt meg rastløs og dermed fylt tiden min med masse tidtrøyte som ikke gav mening.
Når man først har gått igjennom en transformasjon føles det som om hele himmelen åpner seg,. Det er som om livet er til for deg. Det er faktisk det det er. Livet er til for deg.
Er du klar i dag for endring? Slippe tak i din frykt. Legg inn navn og email . Du får GRATIS mini videokurs +mine beste tips
Varm klem Sylvi Ann
[hcshort id=»5″]
Legg igjen en kommentar