Det er ikke alltid så lett å skjønne at du er ditt største hinder for å få til det du vil. Det er du selv som hindrer deg i å leve optimalt. Gjøre drømmene dine virkelige. Være den du egentlig er. Gjøre alt det du har lyst til.
[jwplayer player=»2″ mediaid=»587″]
Selv hadde jeg mange hinder. Jeg følte meg ikke god nok, verdsatte ikke meg selv nok og tenkte på hva andre syntes om meg og det jeg gjorde. Og ikke minst etter at jeg brakk ryggen og lever med smereter fikk jeg enda et hinder. Det var mye som ble fysisk vanskelig.
Etter hvert ble jeg venn med smertene mine. Når det ble ekstra vondt spurte jeg smerten. Hva er det nå du vil fortelle meg?
Jeg lover den har hatt mye å fortelle meg. Det å spørre om hjelp for eksempel. Jeg hadde tidligere alltid klart meg selv. Som alenemor med to barn og mange prosjekter har utfordringene stått i kø.
Jeg husker en gang jeg stod oppe i et stillas for å rive ned kledningen på huset mitt. Da kom det en nabo som sa:» Du trenger ingen du. Du klarer jo alt selv». Eller den gangen jeg skulle støpe badegulv. Jeg er ikke akkurat stor og sterk så jeg fulgte med vispen rundt da jeg skulle blande sement.
Da jeg begynte å spørre etter hjelp viste det seg at det ubetinget var positivt. Folk var glad for å hjelpe. Jeg tror at det er sånn at du får all den hjelpen du trenger. men du må lære å spørre og ta i mot.
Selv gleder jeg meg veldig over å få lov å hjelpe. Ikke minst se at mennesker utvikler seg. Det gir meg en fantastisk glede.
Vil du høre mer fra meg så skriv deg på listen min med navn og email adresse.
Herlig blogg Sylvi Ann, er neimen ikke alltid så lett å be om hjelp når man er vant til å fixe alt selv. Har gått i den fella mange ganger, men håper og tror jeg er blitt flinkere med årene heldigvis-for med litt hjelp går jo alt mye enklere og fortere, morsommere er det også 🙂 Ønsker deg en herlig dag, klem 🙂