Hei jeg heter Sylvi Ann Jeg hjelper folk med smerter og fysiske plager eller annet som hindrer dem i å leve optimalt
Jeg vil dele litt av min historie med deg. Historien om skammen jeg følte etter at jeg ble syk.
[jwplayer player=»2″ mediaid=»564″]
For 10 år siden brakk jeg ryggen. Jeg ble operert. Det ble satt inn 25cm stål i ryggen. Året etter ble stålet fjernet pga. manglende bedring. Men det hjalp ikke på smerten. Jeg ble ikke bedre. Det føltes som å ha en stein i ryggen som ble større og større når jeg gjorde noe. Jeg ble i stedet 100% ufør. Det vanlige var bare å bli 20 til 30% ufør etter et slikt brudd. Dette føltes helt jævlig. Jeg ble satt utenfor felleskapet og følte meg alene.
Da jeg første gang kom til NAV ble jeg møtt av en saksbehandler som sa :»Denne pasienten forstår jeg meg ikke på». Det var det legen min hadde skrevet i brev til NAV. Jeg følte skam over å ikke være en del av samfunnet lenger. Ikke kunne bidra til felleskapet. Skam fordi jeg ikke var så bra som jeg skulle ha vært. Jeg trodde jo jeg skulle vært nesten frisk igjen.
Jeg meldte meg på en retreat. Der spurte jeg den synske lederen om hvorfor jeg ikke var frisk. Jeg skulle jo vært bra nå. Han sa: «Nei det skulle du nok ikke Dette er din karma». Jeg ble skamfull igjen. For var dette noe jeg kunne gjøre noe med?
Dette ble et vendepunkt for meg. Jeg innså at det var opp til meg å gjøre noe med situasjonen. Jeg hadde 100% ansvar for det som hadde skjedd med meg. Jeg begynte å ta tak i de negative mønstrene mine som stress og dårlig selvbilde.
Samtidig som jeg søkte etter muligheter for at andre leger kunne finne ut hva som fysisk var i veien med meg. Jeg ba om ny MR for å finne ut hva som var i veien. Den samme legen som hadde operert meg så ingenting på bildene og jeg var like langt. Jeg kontakt da et privat sykehus. Ortopeden der så heller ikke noe på bildene annet enn vevskader. Jeg ble mere og mere fortvilet. Jeg tenkte at med så mye smerter orker ikke jeg et langt liv.
Etter fire år med store smerter ble jeg tipset om en anerkjent ortoped i Hamburg. Han så på de samme MR – bildene som legene i Norge hadde uttalt seg fra. Han sa « Det er ikke rart du har store smerter. Bruddet i ryggen din er fortsatt ikke grodd» Jeg fikk tårer i øynene. Endelig var det en som trodde på meg og så at det var noe galt i ryggen min.
Jeg ble operert av ortopeden i Hamburg. Steinen i ryggen min forsvant. Jeg ble bedre, men har en muskel i ryggen som fortsatt står i spenn og skader etter operasjonene. Det har vært lang opptrenings tid. Nå trener jeg yoga hver morgen + at jeg går jevnlig turer i tillegg til en time Pilates hver uke. Jeg spiser sunt og setter helse som den høyeste verdien i livet mitt.
Jeg tok ansvar og stod opp for meg selv. Jeg tar 100% ansvar for livet mitt. Det er opp til meg hvordan jeg vil ha det.
Tar du 100% ansvar i ditt liv?
Skriv gjerne en kommentar i feltet under.
Det er en veldig viktig historie du deler her. Hvis ikke behandleren eller legen finner «problemet» eller finner «løsninger» – er det store muligheter for at de ser med feil briller. Eller for å si det på en annen måte: de ser med de brillene de har og gjennom dem kan de ikke se mer enn det de har lært å se etter. Det er viktig å søke mange, mange ganger – og å ikke gi opp. For jeg tror som deg at det alltid er løsninger. Noen ganger til lindring, andre ganger til helbredelse. Flott gjort Sylvi Ann!
Tusen takk Inge. Jeg er enig med deg. Man må aldri gi opp. Det finnes alltid en løsning.
Så flott å høyre og lese om deg,Sylvi. Sterk historie du har der,for ein utholdenhet du har !Du inspirerer meg til å forstette med å ta ansvar og ta neste skrittet. Neste skrittet for meg er å lytte til å gjera det kjærligheten i meg viser meg og integrere dette i meg 🙂 Tillate å slappe av med alt eg er !Og så fin, open og ærleg video,som menneske lett kan gjenkjenne seg i.Lykke til på vegen din,klem frå Ingfrid 🙂
Det er viktig at ein står på,og ikkje gjer seg.Det er DU som må leve med smertene,og ikkje dei som seier: «Du må berre leve med desse smertene»! Eg har sjølv ein nakkeskade som skulle reparerast,trudde eg.Men det gjekk ikkje slik.Eg har brukt over kr.500.000 på spesielle behandlingsmetodar,som hjelper folk.No skal eg bruke resten av livet mitt på å hjelpe andre til å få ein betre kvardag med behandlingsmetodane mine! Då føler eg at eg gjer nytte for meg! Og eg sjølv får god effekt av behandlingsmetodane! 🙂