Tusen takk til deg Christine Otterstad som hyller oss som lever med smerte.
Jeg har levd med smerter i ryggen i 10 år. Jeg har aldri før opplevd å bli hyllet for min skjebne. Så tusen takk for medfølelse, men er det det vi trenger vi som lever med smerte?
Jeg fikk tårer i øynene når jeg leste bloggen din. Så jeg fikk kjenne at det er godt at det er noen som forstår meg. Og jeg kan synes litt synd i meg selv. Det er lov å synes litt synd i seg selv, men det er farlig når man luller seg inn i det å være et offer.
Smerten er en skjebne jeg deler med mange andre. Men den er noe vi har og ikke noe vi er. Den eneste som kan ta fullt ansvar for den er oss selv. For min del har det vært min største gave og læring ever. Jeg tror aldri jeg hadde vært der jeg er i dag uten. Så jeg er takknemlig,
Vi må gjennom sorgen av å måtte forsake noe og fortvilelsen over hvorfor dette skjer med oss
Men det viktigste for oss er å finne ut hva vi kan lære. Hva kan vi endre på for å få det bedre med oss selv? Vi kan tak i våre uvaner/mønstre som sinne, bekymring og redsel. Vi kan slippe tak i avhengigheter til andre mennesker, mat, tv, sjopping osv. Vi kan styrke sider som å sette grenser og finne plassen vår. Vi kan ta tak i måten vi snakker til oss selv på og hvordan vi verdsetter oss selv og andre.
Jeg tror det er mulig for alle. Man trenger ikke forbli i følelser av ensomhet, skam, hjelpeløshet og frykt Det er følelser vi allerede har i oss, men som blir tydelig for oss gjennom smerten. Jeg tror at mye av smerten ikke vil gi slipp før vi slipper tak i det som er våre uvaner, tankemønstre osv. Vi blokkerer selv for fri flyt. Mye av smerten sitter i hodet.
Aksepter at du er der du er nå, men lytt til smerten og spør den hva den vil fortelle deg? Den er en mulighet for stor vekst. Kanskje den største vi noen gang har fått.
All endring medfører motstand. Men klarer vi å stå i motstanden vil vi vokse og smertene vil avta.
Hvordan forholder du deg til smerten når den er på det verste? Del med oss så vi kan lære av hverandre.
Legg igjen en kommentar