Kanskje finner du påstanden i overskriften litt provoserende, men mange opplever igjennom barndommen vanskelige eller traumatiske hendelser. Senere i livet vil dukke opp igjen i en eller annen form, dersom vi ikke har fått bearbeidet de negative følelsene. Kjenner du deg igjen?
For når vi har opplevelser i livet vårt som er ute av kontroll, sånn som nå med den globale covid19. Da kan det lett trigge våre indre sår, våre indre barndomsår. De blir aktivert. Mange kommer i beredskap. Frykten tar overhånd og stresset i kroppen blir totalt overskyggende. Søvn, trening, mat og andre basale behov kan lett gå fløyten. Tårene skjuler du og håper andre aldri ser de.
Opplevelsene og følelsene blir trigget og det vil de fortsette å gjøre til vi har fått balansert de følelsen i oss. Vi tror ofte at når vi ser tilbake på de situasjonene som har satt spor i oss at de er vi ferdig med. Det er mange også på et vis, men det finnes kanskje lag igjen som ikke er helt i balanse. På den måten aktiveres de på det ubevisste plan, og vi oppdager hva som skjer. Til slutt skjønner du at det sårede lille barnet i deg enda har smerter, føler seg sviktet, avist eller føler mangel på ubetinget kjærlighet.
Som barn opplevde du kanskje å bli mobbet av medelever på skolen. Du hadde kanskje foreldre som ikke viste at de elsket deg for den du er. Kanskje du ble utnyttet seksuelt. Kanskje du levde med vold i familien og måtte derfor alltid være i beredskap. Kanskje du opplevede at dine forelde skilte seg og du følte at det var din skyld. Det kan være mange årsaker til at det lille barnet i oss er blitt forulempet.
En helt vanlig måte å reagerer på slike traumatiske situasjoner, er at du flykter, du unngår. På den måten tror du kanskje at du unngår virkeligheten i situasjonen. Det er lett for å flykte fra et forhold, eller flykter fra en jobb som du mener er gal for deg, eller du flykter fra…. Du kan selv fylle inn svaret der prikkene er.
Det som er realiteten er at vi gjør handlinger for å unngå å vendes mot kjernesårene som ble etablert i oss som barn.
Hvordan kan du snu dette slik at du unngår å forbli fanget og kanskje syk?
En mulighet vi har er å virkelig å gå dypt og møte noen av de sårene som lever under våre utløsere. Vår avhengighet og mønstrene våre. Ellers vil du fortsette å flykte. Hvis du fortsetter å flykte, kan du gå glipp av den jobben som var drømmejobben. Hvis du fortsetter å flykte, kan du ende opp med å gå tilbake til drikking og annen avhengighet. Hvis du fortsetter å flykte, kan du avslutte forhold som virkelig hadde tjent deg, eller du kan starte forhold som virkelig ikke skal tjene noen av dere. Hvis du fortsetter å flykte, vil du
synke lenger ned på veien mot energetisk forstyrrelser, og så kan du ende med komme ut av denne perioden med posttraumatisk stresslidelse. Vi blir syke. Du blir syk.
Så hva vil du velge å gjøre? Vil du gjøre som meg å sette i gang helbredelsesprosessen?
Da er det to steg du kan iverksette i dag: Det første steget da er å akseptere at du har et lite såret barn i deg.
Steg to er å få det lille barnet i deg tilbake til trygghet. Du kan gjøre det gjennom å bruke pusten eller du kan bruke bare karatetapping eller meditere.
Du kan skape trygghet i deg, tro meg. Så lenge du bare vet hvordan.
Trenger du hjelp for å skape frihet og trygghet sånn at du kan være i overflod av kjærlighet? Ta kontakt med sylviann@sylviannharila.no så skal jeg hjelpe deg på veien.
Kjærlig hilsen Sylvi Ann.
Legg igjen en kommentar