Alle mennesker vi møter speiler oss på en eller annen måte, enten det gjelder våre negative eller positive sider. Har du noen gang tenkt over hvordan du er i møte med andre? Lytter du? Eller hjelper du de, før du vet om de egentlig ønsker hjelp?
Jeg var ute og spiste lunsj med en dame jeg ble kjent med nylig. Hun er en fantastisk, full av varme og kjærlighet. Hun ønsker alle mennesker alt godt. Hun fortalte meg en historie om en hun kjente som hun gjerne ville hjelpe, i forhold til den andre kvinnens sønn.
Kommunikasjonen den andre kvinnen hadde når hun snakket til sønnen sin, var ifølge min bekjent, lite konstruktiv. Så hun ville hjelpe ved å si at det kanskje var lurt forholde seg til sønnen på en annen måte, siden den måten hun gjorde det på ikke virket.
Samme kveld fikk hun en ubehagelig sms om at hun hadde ikke noe med å fortelle henne hvordan hun skulle behandle sønnen sin.
Jeg kjente meg igjen i dette fordi sånn var jeg også før. Jeg var så ivrig i ønsket om å hjelpe andre, at jeg blandet meg opp i deres anliggende når de fortalte meg om problemer av forskjellig slag. Jeg valgte å hjelpe, uten å spørre om tillatelse. Jeg valgte å hjelpe andre som faktisk ikke ønsket eller ba om hjelp.
Så det som er lurt å stoppe opp litt når noen forteller deg eller klager på noe. Du kjenner kanskje at du har lyst å komme med forslag om hvordan de kan gjøre det annerledes, men kanskje du kan spørre dem om du kan få lov å komme med et forslag eller si hva du tenker eller mener.
Jeg blir veldig glad om du legger inn en kommentar om hvordan du har det i forhold til å blande deg inn.
Varm klem Sylvi Ann
Jeg kjenner meg så godt igjen…! Ønske om å hjelpe overgår evnen til å holde hodet klart. Det er mange ting man skal tenke på før man kaster seg inn som den reddende engel. Og en av de første reglene er å sjekke om vedkommende faktisk ønsker hjelp? For hvis de ikke ønsker det, er det bare å legge ballen død, og finne noe annet å snakke om!
Ja flott at du har lært hvordan du skal håndtere det.